Første november <3 Ny måned, nye muligheter! Til å leve, leke, le, gråte og alt innimellom.
Jeg synes oktober kom og gikk for i år. Kanskje fordi det har vært så utrolig mange flotte aktiviteter å fylle hverdagen med. Det hjelper også med ei hel uke høstferie selvfølgelig. Da kan man virkelig glede seg i følelsen av frihet fra hverdagens kjas og mas.
Og lykkeprosjektet gjør hver enkelt aktivitet til noe så inderlig mye mer enn bare en hendelse. Jeg merker at hver ny dag, og hver ny opplevelse har mer innhold av kvalitet. Det hjelper å være mer bevisst på valgmulighetene man har, og det hjelper også å planlegge. Tenk at jeg har fått være på Familiefest med Matriarken i familien (min mormor), og storfamilien hvor det virket som det ingen ende var på alle klemmene, smilene og kvalitetssamtalene. For ikke å snakke om all maten, barnelatteren og lekene. Jeg føler meg så velsignet, og har så mye å takke for <3
Det ble “Virtuelltur” til Globen, Stockholm på meg i år, for årets begivenhet. Hele helga er en eneste stor feiring av året som har gått, med den beste undervisninga som finnes i vår bransje. Randy Gage leverte gull og diamanter og litt til <3
Og så, Eventyrburschda med de beste folka. Jeg lo så jeg hadde vondt i både mage og ansikt dagen etter. Ingenting ringere enn “Godtvondt!” DET ER SÅ GØY! Utkledningsfest anbefales forresten for oss voksne også. Det er noe som skjer med oss når vi velger å leke og le, late som og tøyse, og leve her og nå. Takk for en Eventyrlig opplevelse til alle som var der. Jeg har ikke ord for hvor godt det er å få bekreftet, på tross av at oktober er den tøffeste måneden i året for meg, at jeg evner å se lys, glede og kjærlighet. Da vet jeg at jeg er på rett spor.
Og til slutt som toppen på kransekaka. I går feiret vi Halloween fra morgen til kveld. På skole, dans og Halloweenfest på kvelden. DET er HVERDAGSLYKKE det. Den spenningen, gleden, frykten og sukkerkikket! Ja, for det får man, om man spiser lite sukker ellers 😉
Og etter å ha evaluert måneden, og lagt planer for november, så er det som om begeret nå flyter over, og igjen kan jeg ikke annet enn å takke. Takke for at jeg fant boka som startet hele dette prosjektet, takke for at jeg valgte å ta noen grep, og fordi jeg ikke har gitt meg, selv om det har vært noen utfordringer underveis. Dette Lykkeprosjektet handlet aldri om å være lykkelig hele tiden, men å trigge meg selv til å lete etter mer å glede meg over. Jeg tenker at jeg nå er kommet til et punkt hvor jeg ikke trenger å måle om jeg er blitt lykkeligere, jeg vil heller bare fortsette å legge merke til alle hverdagsøyeblikkene som fyller meg med glede, og leve livet mitt som best jeg kan. Det kan anbefales 🙂
Del en tanke