Første desember. Adventstid, og tid for å evaluere måneden som har gått. Tenke seg til. Nå er November 2018 også historie, og jeg er halvveis i Lykkeprosjektet! Det er ganske rart å tenke på.
Prosjektet som har gjort meg mer bevisst på hva som gir lykke i hverdagen, og som har gitt et mye bredere perspektiv på hva livet kan inneholde på godt og vondt. Det har gjort meg mer oppmerksom på egen, og andres, smerte også, og den bi-effekten var jeg ikke helt forberedt på.
November ble en måned med gleder og sorger i en sammenblandet kakofoni av opplevelser. Og hver dag har jeg fått lov å kjenne på det jeg er takknemlighet for. Det er mye kraft i fokus.
November har vist meg at det finnes lysglimt også når vi er berørt av livets mørkere sider. Det blir stadig viktigere for meg at vi kan påminne hverandre at vi ikke er alene når vi opplever at livet har skyggesider. La oss begynne å snakke om alle sider av livet, og hjelpe hverandre å bidra til egenomsorg, grensesetting, mestring og verdighet. For Livet gir, og Livet tar, og det skiller ikke på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Så selv om det kan se ut som at jo mer vi har og jo bedre vi lever, jo mindre smerte blir vi utsatt for, så er jeg her for å si høyt – DET IKKE ER SANT! Ingen vet hva som skjuler seg bak fasaden.
Så om du merket stresset allerede i midten av måneden etter jaget om å få ordnet den perfekte julekalenderen, de perfekte julegavene, og den perfekte advents og juletid, så vi t det at det er lov å NEKTE å være med på det i år igjen. Stopp opp hver dag og spør, hva er VIKTIGST i dag? Og vær ærlig med deg selv. Og selv om mørket ute noen ganger prøver å ta plass i hjertet, så har November gjort meg enda mer glad og takknemlig for alt og alle som er i livet mitt <3 Velsignet er den som kan leve i fred med sine omgivelser.
Ønsker deg ei lykkelig adventstid.
Del en tanke