“Pass på at du ikke mister de små og gode øyeblikkene
fordi du er så travelt opptatt med å planlegge de store”
~ Re-re
Jeg kom sist til et møte for noen måneder siden. Alle de andre som skulle delta hadde rukket å hilse på hverandre, og satt der med en kopp kaffe eller te. Jeg var litt stressa, og det var kaldt ute, så jeg var iskald på hendene. Jeg valgte å gå bort for å hilse på foredragsholder før jeg skulle sette meg, og ble møtt med en utstrakt hånd klar til utveksling av ”Hei” og navn.
Før jeg rakk å tenke meg om hadde jeg også rakt ut hånda. Jeg var tydeligvis mer stressa enn jeg var klar over, for før jeg visste ordet av det hadde jeg sagt; ”Hi. I’m cold”.
Med et glimt i øyet og en leken tone svarte foredragsholderen: ”Hi Cold. I’m David. Nice to meet you”. Alle i rommet begynte å le, og det gjorde jeg også. Jeg tok meg så fort inn og sa så navnet mitt, før jeg satte meg ned.
Så lite skal det altså til for å lette stemningen! Ett ord! Ett ord kommunisert på ”feil sted” og til ”feil tid” og som fikk alle til å begynne å le. Som fikk alle til å føle se litt bedre. Og på sekunder gikk jeg fra å være stresset fordi jeg var sen, og andpusten fordi jeg hadde gått fort, og kald, til å være smilende, leende, varm og klar til å få det beste ut av møtet.
Jeg tenker enda på hvordan kvelden kunne blitt om jeg bare hadde sagt navnet mitt.
Huskeliste:
Smil
Pust
Ta vare på øyeblikket
Del en tanke