Det er så lett og likevel så inderlig vanskelig.
Som pårørende kan man ha en tendens til å sette andre foran seg selv, og glemme at en selv også har behov, og verdi.
For å kunne mestre en hverdag hvor en har en eller flere rundt seg som strever med kronisk sykdom, alkohol, rus, psykiske lidelser eller andre livsutfordringer, så kan man noen ganger gå så langt i sin omsorg at en glemmer at en trenger å ta vare på seg selv også.
De sier det så enkelt på flyet – om det skulle bli oksygenmangel ombord, så ta først på din egen oksygenmaske før du hjelper en annen. Det samme lærer man i livredning – ta på egen redningsvest først, før du gjør det du kan for å redde en annen.
Så hva er det som skal til for å mestre en hverdag som pårørende?
I min søken etter svar har jeg kommet til at det er noen grunnleggende og viktige elementer som hjelper for å gjenvinne mestringsfølelsen. Det kan kjennes ubehagelig og unormalt ut til å begynne med, og så etterhvert som det blir en del av tankemøsnter og handlingsvalg, så kommer mestringsfølelsen(e) tilbake.
- Elsk deg selv – Det vil si; det du gjør mot en annen – gjør også mot deg selv.Kan du slippe alt for å hjelpe en annen? Når slapp du alt for å hjelpe deg selv?
- Grensesetting – om du ikke kan det fra før; lær deg å si NEI. Og lær deg å velge “de rette tingene” å si ja til. Det er ikke farlig å bli mer bevisst, og det er helt nødvendig å sette noen rammer for hva du vil og ikke vil ha i livet ditt.
- Søk hjelp! Klarer du ikke å si NEI alene, så få hjelp til å si det. Det er mange som kan hjelpe; Helsepersonell, barnevern, politi osv.
- Vær klar på hva som er akseptabelt og uakseptabelt for deg – og bestem deg for hva du vil og kan leve med og omvendt (uansett relasjon).
- Tilgi! (og her er det viktig så skille mellom tillatelse og tilgivelse). “Å velge å ikke tilgi er som å spise gift og håpe på at den andre skal dø” – ukjent.
- Lær skillet mellom å være en omsorgsperson og en martyr. Det er ingen som er tjent med at du ofrer helse og liv for en annen. Og hva er det som gjør at du tenker den andre er mer verdt din omsorg enn du er?
En veldig klok kvinne sa en gang til meg; “Den eneste personen du kan gjøre noe med er deg selv”. Det kan ofte se ut som om livet ville blitt mye bedre “hvis bare den andre” kunne forandret seg. Husk derfor alltid at i en annens liv er du “den andre”.
Eller som det også er blitt sagt; “Be the change you want to see in the world”. Ta tak i egne tanker, egne følelser, og egne handlinger og du skal se at det blir enklere å mestre hverdagen både som pårørende.
Her er ulike ressurser som kan være nyttige for deg:
https://www.veiledningssenter.no
https://www.napha.no
http://www.pkompetanse.no/
http://www.vfb.no/
Det kan også hjelpe å snakke med venner, familie, fastlege eller andre som kan hjelpe. Det finnes mange andre også, det viktigste er at du søker hjelp om du opplever at du ikke mestrer hverdagen som pårørende.