Hei. Har du hatt ei flott uke og ei god helg siden sist? Det kan jeg skrive under på at jeg har hatt, selv om jeg akkurat nå sitter og er skuffet over meg selv, fordi jeg ikke har nådd lese-målet mitt for denne uka. I neste øyeblikk jeg er kjempefornøyd fordi jeg har nådd andre mål jeg har satt meg. Og det er en god følelse det! Er det slik hos deg også noen ganger? Skuffet i det ene øyeblikket og veldig fornøyd i det neste? Og kanskje tilbake til misnøyen igjen etterpå?
Hva velger du å stoppe opp på til slutt? Gleden eller misnøyen?
Jeg har ofte valgt misnøyen jeg. Og vandret lenge i en følelse av å ha feilet. Så hva skal jeg velge nå? Nå som jeg jeg ikke har nådd lese-målet mitt (1 bok hver uke i 52 uker)?
Skal jeg bare gi opp?
For bare noen måneder siden så ville jeg ha tenkt; “nå har jeg feilet, så det kan jeg likegodt fortsette med”. Og så hadde jeg lagt bort målet mitt, og så valgt å kjenne på den følelsen, “feiler-følelsen”, helt og fullt. . Og så ville jeg ha kommet på mange gode unnskyldninger på hvorfor det ikke var min feil at jeg feilet, men noe eller noen utenfor meg selv sin skyld. For det er det jo, er det ikke?
MEN IKKE NÅ!
Det er mine egne prioriteringer som fører meg til dagen i dag og følelsen jeg har nå. Og det er helt sikkert mange gode grunner . Ting jeg har lært osv. Men når sant skal sies, så tror jeg at en av de viktigste grunnene er at JEG HAR BESTEMT MEG. Og selv om jeg opplever en ekkel følelse når jeg “feiler”, så VIL jeg fortsette. Jeg VIL nå målet mitt. Og om jeg feiler litt, så trenger jeg ikke feile helt. 52 bøker på 53 uker, det er også veldig bra, eller hva?
Så jeg velger å fortsette. Og her er planen for dagene som kommer:
Jeg har nå en bok som ikke er ferdiglest, og som jeg vil lese ferdig denne uka, og skrive blogg om, når den er ferdiglest. Bare gled deg! Boka heter “Tankenes Magi”, og er en flott bok om 3P. Følg med, Følg med 🙂
Og så velger jeg å begynne på en ny bok i morgen. Tittelen holder jeg hemmelig en stund til.
Nå kan det høres noe ambisiøst ut å lese i to bøker samtidig, og kanhende er det det også. Likevel så er jeg ganske sikker på at den boken jeg begynner på i morgen kan hjelpe meg å nå 52 ukers målet mitt, så da velger jeg å gjøre det sånn. Den bloggen kan du også glede deg til – for den vil jeg forhåpentligvis skrive på en sånn måte at du også får tips og kan lære nok til å nå noen av dine mål – – om du vil.
Til da. Lag deg ei flott uke!
Del en tanke