Jeg er så heldig som kan gjøre dette. Lese og skrive, lære og nyte nye opplevelser igjennom andre.
Denne boka er ikke nødvendigvis en bok jeg vil anbefale om du er ute etter nytelsen, men liker du å lære, bli utfordret eller er du pårørende av en eller flere som strever med rus/alkohol misbruk, så er denne boka midt i blinken for deg.
Boka er på 94 sider og Kristin Myrmel skriver knakende godt og veldig lettfattelig om hva det innebærer å være pårørende. Og i tillegg sågir hun mange nyttige tips for målgruppa underveis.
Forfatteren beskriver begrepet “Medavhengighet” særdeles godt og hun legger ikke skjul på hvor slitsomt deg kan være å være pårørende. Det kan føre til store helseplager over tid, både fysisk og psykisk.
Er du pårørende selv eller kjenner noen som er det, så er denne boka en ressurs for deg. Her beskrives uike elementer som kan bidra til at du får det bedre. Det vektlegges hvor viktig ærlighet og erkjennelse er, og hvor viktig det er å finne aksept og forstå egen sorgprosess. Endringsvilje og løsrivelse blit også beskrevet, og hun adresserer mot til å forandre og også å sette sunne grenser. Alle disse elementar i seg et løfte om økt selvfølelse, sinnsro og sist men ikke minst; Forbedring. Ikke fordi man endrer den andre, men fordi man ser sin egen rolle og endrer denne.
“Hvis du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått”. Er det på tide med en endring? Da er denne boka et verktøy for deg på veien.
Forfatteren deler på slutten av boka Nelson Mandela’s tiltredelsestale som president i Sør-Afrika, etter 27 års fangenskap, og jeg velger å dele dette videre med deg her:
“Vår dypeste frykt er ikke vår utilstrekkelighet. Vår dypeste frykt er at vi er kraftfulle uten grenser. Det er vårt indre lys, ikke mørket som skremmer oss mest.
– Du tenker: Hvem er jeg som kan si at jeg er genial, praktfull og fantastisk?
– Jeg spør deg: Hvem er du som ikke våger å være dette?
Du er et barn av Gud!
Å gjøre deg selv liten, gjør ikke verden bedre. Det finnes ingen klokskap i å gjøre deg selv liten, for at andre skal føle seg usikre i ditt nærvær.
Du er født til å bekrefte Guds storhet, slik den lever i våre hjerter. Og Guds storhet finnes i oss alle. Når du tillater ditt indre lys å skinne, gir du andre mennesker rett til å gjøre det samme.
Når du frigjør frykten i ditt hjerte, vil din tilstedeværelse automatisk frigjøre andre”.
God lesning 🙂
Viktig at pårørende lærer noe om hvor viktig det er at de tar vare på seg selv, før de kan hjelpe andre. Sunne og gode grenser er viktig, men vanskelig for mange å sette. Jeg blogger om og være pårørende til rusavhengighet, sjekk den gjerne ut http://www.kaospilotenmerete.blogg.no
Målet mitt med bloggen er å bidra til åpenhet og forståelse rundt det å være pårørende til rus og avhengighet.
Takk for kommentaren din, Merete. Jeg er helt enig. Grenser er viktig, og egenomsorg er viktig. Og som du så flott beskriver i bloggen din, så er det også viktig å lære eller re-lære hva som er sunnhet og hva som er “galskap” i møte med den rusavhengige. Takk for ditt bidrag til kunnskap, åpenhet og forståelse. DU gjør en forskjell.