Ann Lena er nå blitt NLP Coach
Hodesterk
Relasjonshåndtering
For noen år siden jobbet jeg ved en institusjon i USA sammen med en kollega jeg ikke tålte trynet på.
Hun hadde en høyere stilling, og jeg syntes hun var konstant sur. Jeg kjente at jeg ofte ble irritert over måten hun snakket til meg på. Jeg oppfattet henne som krevende og lat, og til tider svært ansvarsløs. Det vil si, hun delegerte ansvaret til meg og andre medarbeidere, på oppgaver som hun selv var ansatt til å gjøre. Jeg opplevde det som svært utfordrende å skulle jobbe ved siden av henne, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle snakke med henne, både fordi hun var min umiddelbare overordnede, men også fordi hun var så sur.
En kveld etter å ha jobbet sammen i mer enn 6 måneder, tok jeg mot til meg, og spurte hvordan dagen hennes hadde vært. Vanligvis var all kommunikasjon jobbrelatert og det virket som om hun ville ha det slik. Jeg tenkte at dette kunne være en ny måte å møte henne på, istedet for å irritere meg over det jeg mislikte.
Jeg ble positivt overrasket.
I stedet for den sure minen, så hun overrasket på meg, og fortalte litt om hvordan dagen hennes hadde vært. Hun var overfladisk til å begynne med, men etterhvert som kvelden gikk og jeg stilte nysgjerrige spørsmål, fikk jeg en historie som endret mitt perspektiv fullstendig. Hun fortalte om en tidligere kjæreste som ikke ville la henne være i fred, og om barnet hun hadde hjemme, som hadde store fysiske plager, og som det kostet henne dyrt å ha i pleie hos andre mens hun var på jobb.
Plutselig så jeg bak fasaden, og jeg kjente at jeg ble flau. Det jeg tidligere hadde sett på som latskap var en kollega som var sliten. Det jeg tidligere hadde sett på som ansvarsløshet, var en kollega som hadde så mye å tenke på på hjemmefronten, at hun ikke klarte å holde oversikten på jobb, så hun valgte å delegere så hun var trygg på at oppgavene ble gjort. Jeg så også at det jeg hadde sett på som surhet var hennes frustrasjon over sin egen situasjon, som hun ikke klarte å legge unna.
Jeg kan ikke si at jeg likte henne bedre etter denne kvelden, men jeg forstod mer. Og da jeg forstod mer, klarte jeg å legge fra meg frustrasjonen over hvordan jeg følte jeg hadde blitt behandlet. Jeg skjønte at det ikke dreide seg om meg. Jeg valgte deretter å fokusere på det jeg kunne gjøre noe med, nemlig meg selv og mine egne følelser og handlinger, og lot resten være. Jeg gjorde det jeg kunne for å være effektiv og hjelpsom og positiv, og det gjorde en forskjell for meg. Jeg tror det gjorde jobben lettere for henne også.
Har du en kollega du ikke kan være i nærheten av for lenge i gangen? Eller kanskje et familiemedlem som maser i tide og utide om de merkeligste ting? Eller kanskje du har en nabo som irriterer deg fordi han ikke bidrar nok til fellesskapet?
Da er kurset jeg skal holde i september midt i blinken for deg.
På kurset får du
Kommunikasjonsteori og gjennomføring i praksis
Konkrete teknikker og verktøy til øyeblikkelig bruk både på jobb og hjemme
Bevisstgjøring av kjennetegn på sunne og usunne relasjoner
Teorier om grensesetting og effektive verktøy til å sette klare grenser
Konkrete eksempler på måter du kan håndtere relasjoner på, som har “gått i stå”
Eksempler på teknikker i konflikthåndtering
Kursbevis
2 kursdager: 19 og 20 September fra 10-15.
Pris; 2990,-
Påmelding: epost: Withbro@msn.com
Ett Ord
“Pass på at du ikke mister de små og gode øyeblikkene
fordi du er så travelt opptatt med å planlegge de store”
~ Re-re
Jeg kom sist til et møte for noen måneder siden. Alle de andre som skulle delta hadde rukket å hilse på hverandre, og satt der med en kopp kaffe eller te. Jeg var litt stressa, og det var kaldt ute, så jeg var iskald på hendene. Jeg valgte å gå bort for å hilse på foredragsholder før jeg skulle sette meg, og ble møtt med en utstrakt hånd klar til utveksling av ”Hei” og navn.
Før jeg rakk å tenke meg om hadde jeg også rakt ut hånda. Jeg var tydeligvis mer stressa enn jeg var klar over, for før jeg visste ordet av det hadde jeg sagt; ”Hi. I’m cold”.
Med et glimt i øyet og en leken tone svarte foredragsholderen: ”Hi Cold. I’m David. Nice to meet you”. Alle i rommet begynte å le, og det gjorde jeg også. Jeg tok meg så fort inn og sa så navnet mitt, før jeg satte meg ned.
Så lite skal det altså til for å lette stemningen! Ett ord! Ett ord kommunisert på ”feil sted” og til ”feil tid” og som fikk alle til å begynne å le. Som fikk alle til å føle se litt bedre. Og på sekunder gikk jeg fra å være stresset fordi jeg var sen, og andpusten fordi jeg hadde gått fort, og kald, til å være smilende, leende, varm og klar til å få det beste ut av møtet.
Jeg tenker enda på hvordan kvelden kunne blitt om jeg bare hadde sagt navnet mitt.
Huskeliste:
Smil
Pust
Ta vare på øyeblikket
Johari Window
Johari Window
Første gangen jeg hørte om det var jeg 17 år. Jeg var fysisk syk og gikk på sterke medisiner over lang tid, som førte til at jeg holdt på å utvikle en psykisk sykdom eller to. Jeg hadde begynt å tenke på å skade meg selv, og så på døden som en lettelse, ja kort sagt, selvmordstanker.
På grunn av disse tankene gikk jeg til legen, og fortalte hvordan jeg hadde det. Jeg fikk etterhvert en svært flink psykiatrisk sykepleier som gav meg medisinsk veiledning, og tilbakemeldinger om helse, kropp, følelser og medisiner.
Det som sitter igjen som en av de største lærdommene jeg tok med meg var “Johari window”. Den dagen hun fortalte meg om dette var det noe som endret seg for meg. Noe som følger meg enda. Noe livsviktig.
Og det vil jeg dele med deg i dag.
det ser slik ut:
Og her kan du lese mer om hva det innebærer: http://en.wikipedia.org/wiki/Johari_window
For meg ble denne nye kunnskapen, om at andre kan vite mer om meg enn jeg selv kan, så livsforandrende at det er vanskelig å beskrive med ord, og jeg husker fortsatt den timen hos den psykiatriske sykepleieren som om det var i går.
Disse fire små firkantene, satt sammen til en stor firkant, endret livet mitt for alltid. Jeg fikk plutselig en helt ny forståelse av hvem jeg er i relasjon til meg selv, og til andre. Og jeg skjønte at jeg ikke skjønte mye her i verden og at det var så vanvittig mye mer å lære. Og det var spennende og noe jeg ville gjøre noe med. For en gave å få som 17 åring tenker jeg nå. FOR EN GAVE!
Ann Lena
PS. Om du liker det jeg skriver så del gjerne.
Glede
Ååååå som jeg gleder meg.
Jeg gleder meg over at jeg er frisk. For det har jeg ikke alltid vært.
Jeg gleder meg over at jeg kan trene. For det har jeg ikke alltid kunne gjøre.
Jeg gleder meg over at jeg kan jobbe. For det har jeg ikke alltid gjort.
Jeg gleder meg over at det er sol og sommer. For det er det ikke hele året.
Og gjett om jeg gleder meg til lunsj. Da skal jeg nemlig spise en is. For det har jeg ikke alltid kunnet gjøre.
Ååååå som jeg gleder meg til kurs jeg skal ha i Relasjonshåndtering i september. For det har jeg lenge hatt lyst til og nå skal det endelig skje.
Det er sannelig mye å glede seg over, og dette er bare småting i den store sammenhengen.
Hva gleder du deg over?
Del gjerne.
Ann Lena