Er du en av de som ansetter et team av kloner? Eller er du en av de som tør å ansette de som er annerledes enn deg selv? Her er 4 gode grunner til å ansette mennesker som er helt annerledes enn deg selv. Det vil gi bedriften din en utvikling som du ikke på forhånd kan forestille deg.

La oss utforske hva som kan skje når teamet ditt er sammensatt av mennesker som er ulik deg selv i motsetning til kloner.

• Mangfold minimerer mangelen på begavet personell. Jeg kan telle på en hånd hva jeg er god på. I stort sette alt annet er jeg håpløs. Skal jeg bruke livet mitt på å forbedre svakhetene mine? Nei. Jeg setter heller sammen et team av mennesker som har de styrkene som jeg selv mangler.

• Mangfold bygger en bro mellom kunnskaprike mennesker. Hvis du er en suksessrik leder, så vil du nå et punkt hvor du ikke kan vite alt som er å vite om selskapet ditt. Det er uunngåelig. Jo mer kompleks organisasjonen din er, jo større vil du oppleve gapet mellom det du kan og det du burde kunne. For å kunne fortsette å ha suksess er du nødt til å stole på andres kunnskap.

Eks. Om du skal bygge ditt drømmehjem, ville du da ansette det beste teamet bestående kun av rørleggere? Selvfølgelig ikke! Du vil ha rørleggere, elektrikere, snekkere, taktekkere og alle andre som trengs til å bygge det huset du vil ha. Hvis alle på dette teamet var akkurat som deg, ville du da oppnå å få bygget ditt drømmehjem? Sannsynligvis ikke.

• Mangfold eliminerer gapet mellom ulike perspektiv. Du har kanskje hørt den gamle historien om de seks blinde mennene som møter en elefant? En kjenner dyrets side og sier at de møtte en vegg. Den andre kjente dyrets støttann og sier “Nei. Det er et spyd”. De andre var sikre på at de hadde funnet en slange, et tre, en vifte og et tau. Ingen av de kunne fortelle at elefanten stod foran seg fordi de manglet perspektivet til å se det store bildet.

Du og jeg er mer som disse blinde menn enn vi liker å innrømme. Vårt perspektiv er begrenset. Om vi rekrutterer mennesker med ulike synspunkt – og bruker våre lederegenskaper til å føre de sammen – så vil vi se det større bildet.

• Mangfold lukker gapet mellom erfaringer. Et kinesisk proverb sier; “To know the road ahead, ask those coming back.” Det er essensen i hvordan man lukker gapet mellom erfaringer. Vi trenger å søke etter de som har andre erfaringer enn oss selv.

• Mangfold overkommer problemløsnings-gapet. Altfor ofte tror vi at kreative gjennombrudd kommer av det enslige geniets eureka-øyeblikk. Det skjer bare på film. Delt tanke er alltid sterkere enn enslig tanke. Når du setter sammen en mangfoldig gruppe av talentfulle tenkere så kommer de på noe større, bedre, mer kreativt enn en enkelt person eller en homogen gruppe ville gjort.

Nå, analyser hva du selv gjør. Hvem ansetter du? De som er som deg, eller de som ikke er som deg? Og om du ansetter slik at du omgir deg med et mangfold av kunnskapsrike mennesker, klarer du da å ta vare på talentene og den kraften som ligger i denne blandingen? Forventer du at alle skal tilpasse seg normene og reglene som du har definert? Eller gjenkjenner og verdsetter du forskjellene? Inviterer du hvert teammedlem til å bidra med sitt beste?

Du kan bli svært overrasket over hvor mye kraft som kan ligge tilgjengelig i en liten, men mangfoldig sammensatt gruppe.

Fritt oversatt artikkel fra John C. Maxwell, verdenskjent forfatter og foredragsholder.

Jeg satt på bussen etter at jeg hadde gått i “superfart” og brukt 10 minutter mindre enn jeg vanligvis gjør – fordi jeg var på vei til jobb og nødig vil miste bussen.

Foran meg dumper det ned ei jente som tydeligvis kjenner kvinnen hun setter seg ved siden av. Jenta siger litt sammen, synker langt ned i setet og sier “jeg er egentlig ikke her”. Hun snakker lavt, men ikke lavt nok til at jeg ikke hører hele den lange fortellingen om hvordan hun meldte seg syk på jobben i dag tidlig. Ute skinner sola for første gang på lenge og jeg begynner å lytte og tolke og anta ut fra det hun sier. Jeg rekker til og med å tenke at “dette er så typisk ungdommen i dag!”

Det neste hun sier gjør at jeg synker ned i mitt sete og skulle ønske at jeg ikke var der.

“Jeg snakket med mamma i går, og skjønte at jeg bare måtte bli med når de reiser for å se bestefar i dag, fordi det kan være siste gangen jeg ser han”. Stemmen hennes skjelver og hun sukker tungt og hjertet mitt sukker med henne.

Jeg innser med ett at jeg gjorde det samme selv mange år tilbake. Jeg valgte Livet foran Jobben. Og selv om jeg spurte på å få en ekstraordinær ferieuke, da min bestefar lå for døden og jeg fikk meldinger om at det ikke var lenge igjen, så er situasjonen ganske så lik. Tankene mine begynner å fly – til minnene, følelsene, bildene, det jeg hørte og så “den siste gangen”, og takknemligheten, fordi jeg ikke ville vært opplevelsen foruten. Ja, det er vel også bare å innrømme, at om jeg ikke hadde vært så heldig å få den ekstraordinære ferieuka, så kan det godt hende at jeg hadde blitt “plutselig syk” i siste øyeblikk jeg også.

Plutselig får jeg et helt annet inntrykk av jenta som sitter foran meg. Hun har ikke gjort valget med å skulke jobben fordi hun er lat, eller på grunn av en uvilje til å være inne på en solskinnsdag. Hun ringte ikke inn “syk” fordi hun ønsker å lure sjefen sin, eller fordi hun heller vil ta en pils midt på dagen med venner på vårens første solskinnsdag. Hun valgte kanskje ikke beste måten å angripe situasjonen på, men hun valgte å ringe inn syk på jobb, fordi noen hun var veldig glad i ikke hadde lenge igjen å leve og hun vil besøke han en siste gang.

Jeg er glad for at det finnes ungdommer i denne verden som henne, som velger familie framfor jobb, selv om hun risikerer å miste jobben om det blir oppdaget at hun ikke er syk likevel. Hadde hun vært ansatt hos meg, så hadde jeg takket henne for at hun valgte kjærlighet foran penger, og bedt henne være ærlig om hun skulle trenge fri for samme grunn en annen gang. Jeg ville gladelig jobbet hennes skift for at hun skulle få de samme minnene som jeg har av min siste stund sammen med min bestefar.

“Du skal ikke tro at DU duger til noe” ~ Janteloven, Aksel Sandemose

“Hva? Hodesterk? Hva mener du nå? At du er sterk i hodet? At du tåler mye? Du tåler da vel ikke mye!! Jeg har sett deg gråte mange ganger jeg. Og det er ikke MYE det du har opplevd, iallefall ikke når jeg sammenligner det med det jeg har opplevd, eller det andre jeg kjenner har opplevd”.

Er det noen som kjenner seg igjen?

Da jeg bestemte meg for å virkeliggjøre ideen min om å starte bedrift delte jeg det bare med mennesker rundt meg som jeg stolte på. Og jeg jobbet lenge “i det skjulte”. Jeg var redd. Jeg ER redd. Redd for å stikke meg fram. Redd for å vise hva jeg kan og at jeg kan. Redd for at andre skal si at jeg ikke kan. Redd fordi jeg har levd under Jantelovens lange arm i mange år, og redd for å bli gjort narr av.

Og nå er det gjort. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger vil være redd. Fordi jeg VET at jeg duger, og jeg duger til mye. Kanskje ikke det du vil jeg skal duge til og kanskje ikke det naboen min tror jeg duger til. Men jeg duger. OG det gjør DU også!!

“Hodesterk” er ikke om å være perfekt, eller om å få til alle de riktige tingene. Dette er en blogg om å være – – menneske og medmenneske. Her ønsker jeg å dele opplevelser, tanker og ressurser som jeg håper kan hjelpe den som leser til å takle og tåle, og ikke minst la være å måle seg med andre. La janteloven foreldes! Et menneske om gangen.

Jeg starter i dag med meg selv.