“Absolutt alle” snakker om “alle andre”, og hva de burde gjøre, eller slutte å gjøre, hva de skulle ha gjort bedre, eller annerledes. Det er utrolig slitsomt å høre på i lengden. Jeg kan ikke gjøre noe med andre jeg, og det tror jeg ikke du kan heller.

Så hva er det da som gjør at vi snakker som om det er mulig? “Om bare den kunne sagt eller gjort sånn eller slik, så ville livet mitt blitt så mye bedre”… “Om bare hun kunne skjerpet seg litt, så ville det blitt så bra”… “om bare han hadde skjønt hvor irriterende han er , så ville jeg blitt mindre irritert”…. Det er i mine øyne, ører og følelser en måte å fraskrive seg ansvar på, tenker jeg. OM bare alle andre kunne endret på seg, så slapp jeg å endre på meg…..

Så hva skjer om vi tenker annerledes? Hva skjer om jeg starter med meg, og du starter med deg? Det er vel ingen av oss som er perfekte, så hvorfor ikke ha fokus på et mer realistisk alternativ? at jeg kan gjøre meg bedre og du kan gjøre deg bedre?

Jeg har tenkt mye på dette, i ly av valgresultater i inn og utland, når det ble kultur kræsj på frisørsalongen, og når mennesker blir vurdert ut fra utseende og ikke innhold, og når politi og røver plutselig ser ut til å ha skiftet ham…. Jeg vil, som veldig mange andre jeg kjenner, ha en bedre verden å leve i. MEN hva er BEDRE? Når perfekt er umulig? Hvordan måler jeg “bedre”? Helt ærlig?

JEG ANER IKKE!

Så derfor starter jeg i det små. Og håper du blir med meg i det små. I 2017 vil jeg engasjere meg mer i det jeg bryr meg om. Jeg vil gjøre mer av det jeg kan for å vise andre at jeg bryr meg. Ansikt til ansikt. Jeg vil vise kjærlighet, og omsorg, og også være mer nysgjerrig. Og jeg vil dele mer av egne erfaringer, egen reise  i endrings arbeid, om egne feil og mangler, og om alt jeg har lært underveis.

Det er så utrolig lett å “se ut” og legge merke til hva alle andre gjør feil. OG legge merke til alle de perfekte. OG det er en utfordring å “se inn”, og legge merke til hva en selv kunne blitt bedre på, OG det en selv er god på – og være stolt av det.

Det er dette andre jeg vil velge meg å fokusere mer på i 2017. Å “se inn” og bli bevisst på hvem jeg er i dag og hvem jeg er nå og hvem jeg ønsker å være – nå. Blir du med?

Tenk hva magisk som kunne skje i verden, om vi alle – ble mer fornøyde med oss selv, og endret kun oss selv når vi ville, og sluttet å peke finger på hva andre burde gjøre, være, si osv. Tenk om hver enkelt av oss kunne valgt å hver dag leve ut den beste utgaven av seg selv.

Det er ikke lett å gjøre Mahatma Gandhi sitt ordtak til en livsstil;

“BE the change you want to see in the world”,

men det er lov å velge på nytt – igjen og igjen, til å gjøre litt bedre, til å utgjøre en forskjell, i eget liv og i andres. Blir du med?

Nytt år. Nye muligheter.

Om du likte 2016 eller ikke, spiller egentlig ingen rolle lenger, for det året skriver vi ikke lenger.

Om du likte jula, og nyttårsfeiringa eller ikke, spiller egentlig heller ingen rolle lenger, for det er også bak der – i fortida.

Men om du tar et lite tilbakeblikk og observerer det du har opplevd, hva står du da igjen med av læring? Og er det noe du kan tenke deg skulle vært annerledes? Hva kan du i så fall gjøre med det?

Som jeg skrev i et tidligere innlegg http://annlenawithbro.com/kjaerlighetsuka/, så ville jeg vise meg selv mer omsorg og kjærlighet i jula 2016. Jeg kjenner i dag på en takknemlighet for at jeg valgte nettopp denne jula til å gjøre dette, og jeg er stolt av at jeg klarte det. Det er ikke hver dag jeg velger å prioritere meg selv. Jeg gjorde litt av alt på den lista jeg hadde laget meg, bortsett fra å tenne opp i peisen. Og så må jeg innrømme at det ble det litt mer tv titting enn jeg hadde tenkt,  men det gjør ingenting.

Og om jeg velger å se tilbake på hele året 2016, så er det mye jeg kan være stolt av, og også her en god del jeg kan lære. Jeg har lært mye om hva som skjer når følelser, tanker, fysisk kapasitet og handlinger “kolliderer”, og jeg vil ta med meg den læringa inn i det nye året.

Jeg har ingen store nyttårsforsetter i år, men jeg har noen små. Og disse små ligner litt på Kjærlighetsuka’s premiss. 2017 vil bli et år hvor jeg vil ha fokus på å være mer tilstede, her og nå, til å “fange øyeblikk”. Jeg vil le mer, glede meg over livet mer, og stadig lete etter lyspunkter i hverdagen. Jeg vil også fortsette å dele av meg selv med andre, både sider jeg er stolt av og de delene som jeg er mindre stolt av, og jeg vil øve meg på å også vise andre at jeg er til stede i øyeblikket sammen med de – – at jeg ser, hører og bryr meg om mine medmennesker.

Jeg fikk et hint om en teknikk i går. Tipset går ut på at man finner seg en krukke, og hver dager skriver en liten lapp med noe man er takknemlig for på akkurat den dagen, og legger i krukka. Da har man når året 2017 er omme,  365 lapper med noe man er takknemlig for. Kan hende blir det noen lapper med det samme emnet, men det er allikevel en veldig god ide, ikke sant? Jeg har tenkt litt på om dette kunne være noe for meg, men så kom jeg på at min krukke er allerede full – –  av godteri. Og takknemlig er jeg – for familie, venner, evner og opplevelser – så den krukke ideen får jeg heller begynne på en annen gang. Men om den kan passe for deg, så sett i gang. 2017 vil garantert gi deg mye å være takknemlig for!

Og med disse tankene vil jeg ønske deg og alle dine det beste året som tenkes kan. Måtte 2017 bli det året du ser tilbake på med glede og takknemlighet, og med et lite sug i magen, fordi det var så bra. Forestill deg det, det er fullt mulig – – at 2017 blir DET året — det året som ble mye mye bedre enn du noen gang kunne forestilt deg.

Godt nytt år!

 

 

I morgen er det fjerde søndag i advent og jula nærmer seg sakte med sikkert. Eller kanskje altfor fort?

Jeg har allerede rukket å tenke veldig mye på jul. Jeg har tenkt på alt som kan bli bra og jeg har tenkt på hvordan jula kan bli om jeg velger å tro på alle fryktene jeg har i meg. Joda, jeg har frykter. Det er ikke tull. Fryktene kommer fra tidligere juleopplevelser som ikke ble så gode som jeg kunne tenkt meg. Og de er det en god del av. Og om jeg vil kan jeg helt sikkert finne en måte å gjøre denne jula til en lignende opplevelse på. Om jeg vil. Men DET vil jeg ikke.

Så jeg har kommet til en konklusjon som jeg velger å dele med deg her. Ikke bare fordi det hjelper meg å vite at det er noen der ute som vet, men også i håp om at du kanskje kan få noe utav det, uansett hvor du måtte befinne deg på livets vei. Jeg tror på at delt sorg halveres og at delt glede dobles. Jeg tror på deling.

I sommer hadde jeg og en coachkollega et prosjekt som noen av dere kanskje fikk med dere, nemlig “Helvetesuka”. Vi fulgte ei bok som gav oss trinn for trinn eksempler på hvordan vi kunne fokusere for å få en mer effektiv hverdag, og som skulle bidra til at vi fikk godt utbytte av hver dag, ved å følge noen råd og anvisninger. Du kan lese mer om hvordan det gikk her; http://annlenawithbro.com/helvetesuka/ og her; http://annlenawithbro.com/helvetesuka-del-2

I en samtale med min coachkollega der jeg foreslo nok en slik helvetesuke i jula fikk jeg svar – rett fra hjertet hennes – at det ikke var aktuelt. OG hun forklarte at hun ville bedrive egenpleie i jula, kose seg med god mat og drikke, og ta livet med ro. Stå opp når hun ville og sove når hun ville, og ellers gjøre bare det hun ville. Jeg skjønte umiddelbart hva hun snakket om og svarte helt impulsivt; Kanskje du vil være med meg på ei “Kjærlighetsuke” i stedet? og mens jeg snakket om hva denne uka kunne inneholde, så kom tankene og følelsene og bildene av hvordan ei slik jul ville være, og etter samtalen med henne har det kommet enda mer.

Så her er planen, for jeg vil ikke kalle det et prosjekt denne gangen. Denne gangen er det mer som en ramme på hva jeg ønsker meg:

Sunn mat og drikke som gir kroppen min en opplevelse av at jeg er glad i den.

Nok søvn og mye hvile. Og bevegelse. Ut av huset en tur hver dag, uansett vær og vind.

Lek og moro og mye latter, hver dag, sammen med både voksne og barn.

Opptenning i peisen, stearinlys på bordet, ullpledd i sofaen, varm drikke og gode bok.

Minst mulig tv og mest mulig tid; kvalitetstid og kvalitetssamtaler, sammen med venner og familie.

Og hele tiden, mens jeg er der og gjør det, så vil jeg velge å være i øyeblikkene og i kjærlighet. Kjærlighet til alt jeg er glad i og alle jeg er glad i. Jeg velger meg i år ei jul hvor jeg er i bevissthet – – på at jeg er glad i og elsker, at jeg liker og gleder meg over, at jeg fylles med glede og takknemlighet, at jeg godt kan le og gråte, danse og synge, og kjenne skikkelig godt etter – – at jeg lever og liker det godt.

Fjerde søndag i advent tenner jeg lys for alle jeg er glad i og for deg – uansett hvor du er på livets vei. Julaften kommer fort og så er den over. Kanskje blir kjærlighetsuka til kjærlighetsåret 2017? – – Kanskje jeg har funnet rammen til mitt nyttårsforsett?

 

 

Så ble det ikke helt slik jeg hadde planlagt, dette målet med å lese 52 bøker på 52 uker.

Jeg ble liggende etter skjema, og plutselig sprakk skjema fullstendig. Nå har jeg ikke lest skikkelig i ei bok på flere uker, og det gnager meg litt. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke fikk det til.

Ikke sånn lei meg at jeg gråter, eller fortviler, men sånn lei meg som jeg føler det når jeg er skuffet over meg selv. Skuffet fordi jeg ikke nådde målet. Skuffet fordi jeg ikke får til. Skuffet fordi jeg hadde en tanke om at dette skulle få meg nærmere andre mål.

Og så, når jeg begynner å evaluere litt hvor det gikk galt, så må jeg bare være dønn ærlig med meg selv, og si at det var kanskje et veldig ambisiøst mål, som ikke var særlig realistisk. I alle fall ikke akkurat nå. Ikke fordi jeg ikke liker å lese, og fordi jeg ikke har tid, men rett og slett fordi andre ting blir prioritert.

Så er erkjennelsen der. Jeg trenger jo ikke ha en tidsplan på å lese bøker. Jeg kan jo bare lese når jeg har lyst og dele underveis, eller når jeg er ferdig. Og så kan jeg slippe å stresse for å bli ferdig med en bok, og en blogg. Tanken var jo at det skulle være et lystbetont mål, og et mål jeg skulle lære av underveis. Når det nå ikke ble slik det var tenkt, så kan jeg likesågodt bare la det ligge.

Det kommer flere blogger om bøker etter hvert, men det blir ikke hver uke.

Det kommer blogger om andre ting også etter hvert, men det blir heller ikke hver uke.

Jeg legger bort alt tidspress, og tar ting litt mer som de kommer.

Det ligger mye læring i det også for meg. Å gi slipp, og “gi opp”. Det er først litt ekkelt, og kanskje ligger det noe skamfullt der et sted, og så etterpå – ganske så befriende egentlig. Og plutselig har jeg lyst til å begynne å lese igjen.

Kanskje du har noe du også skulle gitt slipp på, eller “gitt opp”? Noe som egentlig tynger deg mer enn det gagner? Så hva venter du på? Min anbefaling til deg – Gjør det nå <3