Første desember. Adventstid, og tid for å evaluere måneden som har gått. Tenke seg til. Nå er November 2018 også historie, og jeg er halvveis i Lykkeprosjektet! Det er ganske rart å tenke på.

Prosjektet som har gjort meg mer bevisst på hva som gir lykke i hverdagen, og som har gitt et mye bredere perspektiv på hva livet kan inneholde på godt og vondt. Det har gjort meg mer oppmerksom på egen, og andres, smerte også, og den bi-effekten var jeg ikke helt forberedt på.

November ble en måned med gleder og sorger i en sammenblandet kakofoni av opplevelser. Og hver dag har jeg fått lov å kjenne på det jeg er takknemlighet for. Det er mye kraft i fokus.

November har vist meg at det finnes lysglimt også når vi er berørt av livets mørkere sider. Det blir stadig viktigere for meg at vi kan påminne hverandre at vi ikke er alene når vi opplever at livet har skyggesider. La oss begynne å snakke om alle sider av livet, og hjelpe hverandre å bidra til egenomsorg, grensesetting, mestring og verdighet. For Livet gir, og Livet tar, og det skiller ikke på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Så selv om det kan se ut som at jo mer vi har og jo bedre vi lever, jo mindre smerte blir vi utsatt for, så er jeg her for å si høyt – DET IKKE ER SANT! Ingen vet hva som skjuler seg bak fasaden.

Så om du merket stresset allerede i midten av måneden etter jaget om å få ordnet den perfekte julekalenderen, de perfekte julegavene, og den perfekte advents og juletid, så vi t det at det er lov å NEKTE å være med på det i år igjen. Stopp opp hver dag og spør, hva er VIKTIGST i dag? Og vær ærlig med deg selv. Og selv om mørket ute noen ganger prøver å ta plass i hjertet, så har November gjort meg enda mer glad og takknemlig for alt og alle som er i livet mitt <3 Velsignet er den som kan leve i fred med sine omgivelser.

Ønsker deg ei lykkelig adventstid.

 

 

Første november <3 Ny måned, nye muligheter! Til å leve, leke, le, gråte og alt innimellom.

Jeg synes oktober kom og gikk for i år. Kanskje fordi det har vært så utrolig mange flotte aktiviteter å fylle hverdagen med. Det hjelper også med ei hel uke høstferie selvfølgelig. Da kan man virkelig glede seg i følelsen av frihet fra hverdagens kjas og mas.

Og lykkeprosjektet gjør hver enkelt aktivitet til noe så inderlig mye mer enn bare en hendelse. Jeg merker at hver ny dag, og hver ny opplevelse har mer innhold av kvalitet. Det hjelper å være mer bevisst på valgmulighetene man har, og det hjelper også å planlegge. Tenk at jeg har fått være på Familiefest med Matriarken i familien (min mormor), og storfamilien hvor det virket som det ingen ende var på alle klemmene, smilene og kvalitetssamtalene. For ikke å snakke om all maten, barnelatteren og lekene. Jeg føler meg så velsignet, og har så mye å takke for <3

Det ble “Virtuelltur” til Globen, Stockholm på meg i år, for årets begivenhet. Hele helga er en eneste stor feiring av året som har gått, med den beste undervisninga som finnes i vår bransje. Randy Gage leverte gull og diamanter og litt til <3

Og så, Eventyrburschda med de beste folka. Jeg lo så jeg hadde vondt i både mage og ansikt dagen etter. Ingenting ringere enn “Godtvondt!” DET ER SÅ GØY! Utkledningsfest anbefales forresten for oss voksne også. Det er noe som skjer med oss når vi velger å leke og le, late som og tøyse, og leve her og nå. Takk for en Eventyrlig opplevelse til alle som var der. Jeg har ikke ord for hvor godt det er å få bekreftet, på tross av at oktober er den tøffeste måneden i året for meg, at jeg evner å se lys, glede og kjærlighet. Da vet jeg at jeg er på rett spor.

Og til slutt som toppen på kransekaka. I går feiret vi Halloween fra morgen til kveld. På skole, dans og Halloweenfest på kvelden.  DET er HVERDAGSLYKKE det. Den spenningen, gleden, frykten og sukkerkikket! Ja, for det får man, om man spiser lite sukker ellers 😉

Og etter å ha evaluert måneden, og lagt planer for november, så er det som om begeret nå flyter over, og igjen kan jeg ikke annet enn å takke. Takke for at jeg fant boka som startet hele dette prosjektet, takke for at jeg valgte å ta noen grep, og fordi jeg ikke har gitt meg, selv om det har vært noen utfordringer underveis. Dette Lykkeprosjektet handlet aldri om å være lykkelig hele tiden, men å trigge meg selv til å lete etter mer å glede meg over. Jeg tenker at jeg nå er kommet til et punkt hvor jeg ikke trenger å måle om jeg er blitt lykkeligere, jeg vil heller bare fortsette å legge merke til alle hverdagsøyeblikkene som fyller meg med glede, og leve livet mitt som best jeg kan. Det kan anbefales 🙂

September 2018. For en måned, for en reise.

Er du bevisst hva det er som booster lykkefølelsen din? Hva tror du og hva vet du om hva som trigger den følelsen, i øyeblikket, der alt stemmer og alt kjennes godt? Det gir ro i sjelen å stadig kjenne igjen den følelsen, selv om den er flyktig, og samtidig vite at ALT ordner seg. Det gir en særegen drivkraft til å fortsette, også når det ser mørkt ut. Og slik er livet, noen ganger ser det lyst ut, og noen ganger ser det mørkt ut, og så skifter det igjen.

Det mennesket som sier at det aldri har tenkt en mørk tanke lyver. De fleste av oss tenker kanskje ikke slike tanker hver dag og hele tiden, men innimellom, på de aller mørkeste dagene, når sterke smerter rir i kroppen, eller tristheten slår rot, når sorgen dirrer så sterkt, eller når ingenting ser ut til å bli bedre, og det gjør vondt helt innerst inn i sjelen, så kan tanken komme; “Dette ville vært godt å få slippe”. Slippe å føle, slippe å tenke, slippe å ha ansvar, slippe å leve.

Og SÅ, på den andre siden av “livets medalje”, der gleden befinner seg, så varmer lyset, kjærligheten, takknemligheten, forelskelsen og lykkerusen, og ALT som faller på plass. HELE LIVET snus på hodet, og alt som er godt og vakkert og meningsfylt kjennes helt inn til innerst i sjelen, på en sånn måte at man kunne ønske å stå på toppen av den høyeste bygningen i byen og rope det høyt ut.

Det er så lett å glemme i de sterkeste følelsene at livet faktisk består av flest hverdager. De som inneholder rutiner, lover og regler, systemer, strukturere, kjedsomhet og så mye mye mer. Hverdager som har øyeblikk av ren glede, og ren sorg, men som ellers består av øyeblikk som bare forsvinner inn i evigheten uten en ekstra tanke. Så om du har det vondt og vanskelig og leser dette, så ber jeg deg instendig om å oppsøke hjelp. NÅ. Og om du ikke har noen i nettverket ditt som du kan stole nok på, til å dele, så oppsøk en lege, en hjelpetelefon, eller en Frivilligsentral. Bare GJØR NOE, HVA SOM HELST!!, annet enn å sitte i egne tanker, følelser og trist sinn. DU er verdifull!! DU er viktig akkurat som du er, og verden trenger flere som deg <3 HELT SIKKERT! OG husk at det er ikke følelsene dine som er farlige. Ikke tankene dine heller. Det er hva du velger å gjøre, eller ikke gjøre for å komme deg videre, når du er i de mørkeste krokene, som får betydning. Velg Livet, velg Kjærligheten, velg Lykke og Håp. Velg DEG <3

Og selv om det kan være rart å tenke på når smertene er på det sterkeste, så vit at når livet kan tilby deg smerten, så kan det også tilby deg det motsatte; tilfredshet, lykke og glede. Helt sant!!

LIVET – dette rare, magiske, hærlige, forunderlige, merkelige, morsomme, underfundige LIVET <3

August er over, og i dag er det en ny måned med nye muligheter. Lykkeprosjektet er godt i gang og jeg er så glad for at jeg fant boka som satte det hele i gang. Det er godt å lete etter tegn på lykke, tegn på at livet er godt og at det er verdifulle opplevelser hver dag. Jeg legger merke til mer, og jeg tenker det er et naturlig resultat av å velge et fokus. Jeg har opplevd litt av hvert denne måneden som helt sikkert kan puttes i andre kategorier enn LYKKELIG kategorien også, men den sterkeste følelsen jeg sitter igjen med om jeg skal oppsummere er TAKKNEMLIG <3 Og jeg tror lykke og takknemlighet hører sammen, for jeg ser ikke ut til å kjenne på den ene følelsen uten at den andre kommer av seg selv.

NEI! Jeg er IKKE ferdig med ALLE problemer. Hvorfor er det sånn at man må være det for å kunne kjenne på lykkefølelsen? eller takknemligheten? Jeg tror ikke livet er sånn, men noe har skjedd, noe er forandret, – og jeg mener bestemt at det er fordi jeg aktivt har gått inn for det, slik at jeg oftere enn før befinner meg i en sinnstilstand som løfter meg opp istedenfor at den drar meg ned. Det er enklere å skifte fokus nå, når jeg er nede, og jeg er mer fornøyd på tross av problemer, enn sur og sint, og misfornøyd på grunn av problemer. OG når jeg ser meg rundt så finner jeg, selv på de aller værste dagene, noe eller noen å være takknemlig for. Noe eller noen å glede meg over. Noe eller noen som gjør meg glad.

Jeg har som mål å bli supergod på å si hva jeg mener, uten å såre eller skade, og det er som med alle ting man øver seg på, ikke en smertefri prosess. Det har selvfølgelig slått feil ut, i form av en dårlig kommunisert grense, eller en lite gjennomtenkt deling av en følelse. Jeg vet at jeg i denne prosessen har skuffa noen jeg er veldig glad i, og jeg vet at jeg har sagt og gjort ting som gjør vondt. Og det er som å trekke råtne tenner. Skikkelig ille til det ikke er det lenger. Og likevel nødvendig. Jeg vil være trygg på hele meg, og ikke bare de delene av meg som andre liker.

MEST av alt er jeg veldig fornøyd med å ha nådd nok et mål før utgangen av denne måneden, og det er et mål jeg har hatt lenge. Det vil føre til at jeg kan nå enda flere mål, og oppnå enda flere drømmer enn jeg tidligere trodde var mulig. Min påstand står ved lag: Det ER mulig å bli lykkeligere i hverdagen.

Prøv selv da vel <3

En måned går veldig fort! I alle fall når man har et prosjekt å holde øye med. Heldigvis hadde jeg konkrete og målbare forsetter, og jeg er så glad for å dele at det er MYE enklere å følge med på noe konkret og målbart enn noe diffust. Heldigvis hadde jeg ingen forventninger til at jeg skulle være lykkelig hele tiden, eller hver dag, og det kan jeg love deg, om du starter et lignende prosjekt, du kommer til å ha dager som ser skikkelig mørke ut. Fordi livet er sånn. Det byr på ALT, det gode, det vonde og det dagligdagse. Og jeg tror at det er nettopp i det dagligdagse det er mest å hente på lykkefronten.

Kjære vene, tenker du kanskje nå, og det er helt greit. MEN TENK PÅ DET! Hvor ofte er du fokusert på lykke? Og hva som gjør deg lykkelig? Må det skje store ting for at du skal være lykkelig? Må det være andre tilstede for at du skal kjenne på den følelsen? Hvem? Hvor må du være? Hvor ofte kommer følelsen? Spørsmålene rundt temaet er jo egentlig uendelige. Og om man aldri stiller seg disse spørsmålene så får man deretter. Det er som å kjøre på tur uten kart. Vet du ikke hvor du skal eller hvordan du kommer deg dit, så blir reisen deretter.

Tror du forresten at det er sånn at man blir mindre ulykkelig av å fokusere på lykke? DET har jeg tenkt litt på, og jeg kan ikke si at jeg har noe konkret svar, for jeg har ikke målt. MEN det jeg kan si noe om, er at det er blitt litt enklere for meg å kjenne etter på hvordan jeg egentlig har det, og jeg merker at jeg er mer takknemlig for “småting” enn før; små hendelser og små opplevelser som jeg setter skikkelig pris på, og som gjør meg glad.

Prøv du også da vel! Gi mer fokus til hverdagslykken, og se hva som skjer.