Stillhet i julen. En flott gave til seg selv. Selskap i julen. En gave av relasjoner.
En jul full av kjærlighet og familie, venner og gaver, god mat og drikke, lek og sang. Ja, rett og slett magi.
Motsetningen er jo utenkelig. En jul full av uro, smerte, fremmede, lite mat og alt for mye drikke av den sorten som man kan få for mye av, ingen lek eller moro, og sangen er erstattet med gråt. Ja, rett og slett et mareritt.
Norge i 2017. Kontrastene er der om vi er villig til å se. Noen av oss velger å ikke se. Velger å ikke høre. Velger å ikke føle. Jeg nekter å være med på det. Kontrastene er store, også i vårt land. La ingen fortelle deg at det ikke stemmer.
Motsetninger så markante at noen barn ikke feirer jul, og det er ikke kultur eller religion eller mangel på lyst som er grunnen. Motsetninger så markante at én nabo sitter med 10 til bords, eller mer, mens andre feirer jul med fremmede som byr på mat og gave, mens andre sitter alene, ikke av egen vilje, men fordi det er ingen å gå til, hverken på julaften eller ellers. Kun en grav.
Hvem bestemte ditt verdensbilde? Hvem gir deg direktiv på hva som er sannhet? Hva som er viktigst? Hvem bestemte dine tradisjoner for jul og hverdag? Hva dreier julen seg EGENTLIG om?
For meg? For meg er jul en høytid full av kontraster, stappfull av motsetninger. Så hvert år velger jeg. Jeg velger meg mennesker å være med, kjærligheten til livet, omsorg foran gaver, og gleden over å være til. Tildelt tid med andre mennesker, som er som meg eller ikke. For en gave!
Den beste julegaven jeg fikk i år lå ikke under juletreet. Og det var ikke bare én, men flere. Som pakker kom de i ulik form, størrelse og med ulik innpakning. Pakkene møtte opp og satt ved siden av meg, så meg i øynene og gav meg smil og klemmer, viste meg at jeg er elsket og likt, at jeg har verdi og betyr noe – på tross av min innpakning.
Jeg håper jeg fikk til å gi den samme gaven tilbake.