“There’s a fine line between genious and insanity. I have erased this line” ~ Oscar Levant

 

Har du vært frustrert så lenge at du er på kanten til å “gi opp”? Det stedet har jeg besøkt flere ganger, og sist jeg besøkte det spurte jeg et nytt spørsmål.

Hva kan jeg gjøre med det?

Jeg bestemte meg for å gå på biblioteket og søke etter en boks om kunne gi meg ny innsikt, og endte opp med Erik Bertrand Larssen’s bok “Helvetesuka”.

Da jeg hadde lest litt i den tenkte jeg at denne boka kan jeg faktisk aktivt bruke til å gjøre en endring i livet mitt. Kanskje en varig endring også – i hvordan jeg ser på meg selv, på livet mitt, på andre og på livene deres. Jeg har hatt en tendens til å sammenligne meg med andre, og komme til kort. Har du noen gang hatt det sånn? Nå har jeg tenkt å slutte med det, og heller fokusere på hva jeg kan gjøre bedre/annerledes i mitt eget liv for å bli en best mulig utgave av meg selv.

Så – – i går begynte jeg på 3 nye prosjekt.

1.  Helvetesuka – ei uke lagt opp for å adressere vaner, fokus, tidsstyring, hvile/restitusjon, indre dialog og et nytt perspektiv på livet. Høres det spennende ut? Skummelt? Galskap? Tiden vil vise. Jeg lover å skrive mer om prosessen når jeg er ferdig.
2. Helseprosjekt – jeg vil bruke 3 måneder med ekstra fokus på å bedre min fysiske og mentale helse enda mer enn jeg gjør nå. Det vil inkludere hva jeg spiser og drikker, hvordan jeg beveger meg og trener, og hvordan jeg tenker om det jeg gjør og den jeg er.
3. Bok-prosjekt – i 12 måneder velger jeg bort tv og tar fram alle bøkene mine som ligger halvlest rundt omkring meg. Og det er her galskapen setter inn. Jeg har lenge hatt en tendens til å begynne på en bok, og så ikke lese den ferdig. Nå har jeg fått en en ide om at jeg skal lese 52 bøker på 52 uker. Og jeg skal lese de ferdig. Og dele her hva de handler om, og hva jeg lærer. Det er meget mulig at jeg holder på å bli gal, og så kan det jo også hende at jeg er et geni. Hvordan kan jeg finne det ut? Ved å begynne, og gjøre og gjennomføre. Bøkene jeg vil lese vil variere i antall sider og mange av de vil være bøker jeg har begynt på og aldri avsluttet. Jeg ønsker å finne ut av hvorfor jeg velger som jeg gjør, og da er det supert å starte dette bok-prosjektet med å gjennomføre “Helvetesuka”.

 

Et nytt kapittel er påbegynt.

 

Ann Lena

Alwit Coaching AS

Har du hørt om Brenee Brown?

Det er ei tøff dame det 🙂

Hun har en av de mest sette TEDtalks ever! Anbefales!

Du finner den her:

Boka Uperfekt finner du her:

Cappelen Damm – Brene Brown

eller du kan kjøpe den i bokhandel eller låne på biblioteket.

Et flott manifest for lederskap finner du her:

brenebrown.com – DaringGreatly-LeadershipManifesto-8×10.pdf

Ha en flott dag og våg å vis deg selv akkurat sånn som du er 🙂

Mvh Ann Lena

“Pass på at du ikke mister de små og gode øyeblikkene
fordi du er så travelt opptatt med å planlegge de store”
~ Re-re

Jeg kom sist til et møte for noen måneder siden. Alle de andre som skulle delta hadde rukket å hilse på hverandre, og satt der med en kopp kaffe eller te. Jeg var litt stressa, og det var kaldt ute, så jeg var iskald på hendene. Jeg valgte å gå bort for å hilse på foredragsholder før jeg skulle sette meg, og ble møtt med en utstrakt hånd klar til utveksling av ”Hei” og navn.

Før jeg rakk å tenke meg om hadde jeg også rakt ut hånda. Jeg var tydeligvis mer stressa enn jeg var klar over, for før jeg visste ordet av det hadde jeg sagt; ”Hi. I’m cold”.

Med et glimt i øyet og en leken tone svarte foredragsholderen: ”Hi Cold. I’m David. Nice to meet you”. Alle i rommet begynte å le, og det gjorde jeg også. Jeg tok meg så fort inn og sa så navnet mitt, før jeg satte meg ned.

Så lite skal det altså til for å lette stemningen! Ett ord! Ett ord kommunisert på ”feil sted” og til ”feil tid” og som fikk alle til å begynne å le. Som fikk alle til å føle se litt bedre. Og på sekunder gikk jeg fra å være stresset fordi jeg var sen, og andpusten fordi jeg hadde gått fort, og kald, til å være smilende, leende, varm og klar til å få det beste ut av møtet.

Jeg tenker enda på hvordan kvelden kunne blitt om jeg bare hadde sagt navnet mitt.

Huskeliste:

Smil

Pust

Ta vare på øyeblikket

Johari Window

Første gangen jeg hørte om det var jeg 17 år. Jeg var fysisk syk og gikk på sterke medisiner over lang tid, som førte til at jeg holdt på å utvikle en psykisk sykdom eller to. Jeg hadde begynt å tenke på å skade meg selv, og så på døden som en lettelse, ja kort sagt, selvmordstanker.

På grunn av disse tankene gikk jeg til legen, og fortalte hvordan jeg hadde det. Jeg fikk etterhvert en svært flink psykiatrisk sykepleier som gav meg medisinsk veiledning, og tilbakemeldinger om helse, kropp, følelser og medisiner.

Det som sitter igjen som en av de største lærdommene jeg tok med meg var “Johari window”. Den dagen hun fortalte meg om dette var det noe som endret seg for meg. Noe som følger meg enda. Noe livsviktig.

Og det vil jeg dele med deg i dag.

det ser slik ut:

 

Og her kan du lese mer om hva det innebærer: http://en.wikipedia.org/wiki/Johari_window

For meg ble denne nye kunnskapen, om at andre kan vite mer om meg enn jeg selv kan, så livsforandrende at det er vanskelig å beskrive med ord, og jeg husker fortsatt den timen hos den psykiatriske sykepleieren som om det var i går.

Disse fire små firkantene, satt sammen til en stor firkant, endret livet mitt for alltid. Jeg fikk plutselig en helt ny forståelse av hvem jeg er i relasjon til meg selv, og til andre. Og jeg skjønte at jeg ikke skjønte mye her i verden og at det var så vanvittig mye mer å lære. Og det var spennende og noe jeg ville gjøre noe med. For en gave å få som 17 åring tenker jeg nå. FOR EN GAVE!

Ann Lena

PS. Om du liker det jeg skriver så del gjerne.

Ååååå som jeg gleder meg.

Jeg gleder meg over at jeg er frisk. For det har jeg ikke alltid vært.

Jeg gleder meg over at jeg kan trene. For det har jeg ikke alltid kunne gjøre.

Jeg gleder meg over at jeg kan jobbe. For det har jeg ikke alltid gjort.

Jeg gleder meg over at det er sol og sommer. For det er det ikke hele året.

Og gjett om jeg gleder meg til lunsj. Da skal jeg nemlig spise en is. For det har jeg ikke alltid kunnet gjøre.

Ååååå som jeg gleder meg til kurs jeg skal ha i Relasjonshåndtering i september. For det har jeg lenge hatt lyst til og nå skal det endelig skje.

Det er sannelig mye å glede seg over, og dette er bare småting i den store sammenhengen.

Hva gleder du deg over?

Del gjerne.

Ann Lena